Blues som rykker i dansefoten

Endelig fikk jeg anledningen til å høre blues-bandet LONG JOHNS. I løpet av de to siste årene har jeg fått noen tilbakemeldinger om dette bandet, men dessverre har jeg ikke fått anledningen til å møte bandet på scenen. Lørdag 11 februar skulle de spille på Lundetangen Pub i Skien. Da dette er min hjemby, kunne jeg ikke anledningen gå ifra meg for å høre bandet live. Jeg måtte opp i god tid, men til min store overraskelse var lokalene så og si helt fult av forventningsfulle mennesker med interesse for bluesmusikk. Jeg forsto at det måtte være noe i tipsene jeg hadde fått om bandet som skulle spille. Dat var faktisk så mye folk på plass at jeg ikke tok sjansen på å bane meg vei for en prat med gutta back-stage før de skulle på scenen.

Som ivrig danser har jeg opplevd mye god dansbar bluesmusikk. Bluesen har sin egen rytmeoppbygging og danseform, men mye kan man også danse swing og boogie woogie til. Jeg var spent på hvordan blues’n til  LONG JOHNS ville fungere for dansefoten.

Jeg behøvde ikke vente lenge på det. Allerede i første låten skjønte jeg at dette var helt grei dansetakt. Det fine er at takta innbyr til improvisasjon på dansegulvet. Da er det rom for å finne leken i dansen. Det gir dansen et nytt liv, og det er veldig gøy for partneren når man improviserer og er uforutsigbar.

LONG JOHNS leverte innpå 3 timer med heftige bluesrytmer. Det var et svært fornøyd publikum som ga en raus applaus da siste låten var spilt.

LONG JOHNS består av følgende musikere:
Geir Paulsberg, gitar
Oddbjørn Grønseth, orgel-piano
Roy Jørgensen, bass
Thomas Frost, trommer
Tomas Engnes, vokal+munnspill

Her er en video:

 

Kommentarer er stengt.